Peggy

22.10.2010 – 09.07.2012

Peggy døde helt plutselig av en hjertefeil, 09.07.12. Vi visste ikke engang at hun var syk, så det kom som et stort sjokk, og det føltes som om hele verden ramlet i hodet på meg. Jeg er utrolig glad for at jeg fikk ha henne den tiden jeg hadde, og er på en måte glad for at vi ikke visste noe om sykdommen, fordi hun levde et aktivt og morsomt liv helt til slutten. 

Peggy er min Engelsk Bulldogtispe, som jeg har på fôr for Vivi. Peggy er en sånn hund som jeg er ganske sikker på at universet ville at jeg skulle ha. Alt var tilrettelagt for at jeg kunne få en hund til, planen var jo å få en hund til, men den planen hadde ikke særlig grobunn i virkeligheten. Det vil si, før Vivi fortalte meg at dersom det kom et par tisper i kullet, og jeg var interessert, så ville jeg få den ene. Det er kortversjonen. Tiden har aldri gått så sakte som da jeg ventet på telefon med beskjed om det hadde kommet tisper eller ikke. Fra det første bildet jeg fikk på telefonen, så hadde jeg min favoritt. Hun skilte seg ut ved å være litt mørkere i fargen enn de andre valpene, og hadde tegninger jeg ble helt forelsket i. Hun fortsatte å være min favoritt hele veien, og heldigvis for meg var hun Vivis favoritt også, og det ble bestemt at det var henne som skulle få flytte inn i bulleboxer-klanen. Tiden frem til hun var leveringsklar var kort og lang samtidig. Plutselig var dagen der, men det føles allikevel ut som om jeg har ventet i en evighet!

Nå er hun endelig her. Jeg hadde sett for meg en tur hjem med skriking og uroligheter, og jeg fikk en tur hjem med en valp som sov hele veien. Da vi kom hjem, marsjerte hun inn i leiligheten med den største selvfølge, og  sa hei til Nemi og Baghera, før hun begynte å utforske. Ingen ting er skummelt særlig lenge, men snø er ekkelt og kaldt, og det skjønner hun ikke noe av. Det ble raskt fastslått at Nemi og Baghera er noen dumminger som ikke gidder å leke, og det fikk de høre med mange gloser! Peggy er alt jeg drømte om, og litt til. Jeg gleder meg vilt og hemningsløst til å bli bedre kjent med den lille klumpen som sjarmerer alle hun møter på.

I fremtiden vil vi være å treffes  i utstillingsringen, og jeg håper Peggy kan bære kennelnavnet sitt med stolthet! Lille Dangerous Iron Woman.

2 thoughts on “Peggy

  1. Peggy var en energibunt, som på få sekunder, greide å komme inn i leiligheta, kikke etter meg for så å løpe meg ned … i sofaen :) gode Peggy :)

Legg igjen en kommentar til mamma Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>