Celledeling, morderhunder og bildebeviser

I dag har jeg opplevd det mest grusomme en dyreelsker noen gang kan oppleve! Mye verre enn pelsindustrien og hundekamper og tyrefekting. Jeg vet om raser som ikke kan parre seg naturlig, føde naturlig, men hunder som ikke engang trenger å parre seg, men som avstøter en liten del av seg selv til å bli en valp?? Det er det verste. *insert sad smiley*

Det starta med at jeg dro på det jeg trodde skulle være et hyggelig besøk hos Toril og hundene Gross og Arok. Det hele var koselig til å begynne med, men plutselig så jeg at Arok lagde en valp! En valp! Fra en hannhund! Helt ut av det blå! Først var det veldig ekkelt, og jeg visste ikke helt om jeg trodde på det. Så ble jeg bare overrasket og fortsatt litt vantro. Jeg løftet opp den lille klumpen, og fikk hjertet i halsen. Det var faktisk en liten valp, som Arok bare hadde rista av seg som om det skulle vært en plagsom flue. Selvfølgelig tok jeg bildebevis, men det var med mobilen, så bildene er ganske dårlige.  Valpen var jo søt da, det var jo en valp, liksom. Ja, var. I fortid. Dere vil aldri tro hva som hendte etterpå..

Til å begynne med er Arok bare blid og glad i valpen sin, han! Stoltheten lyste lang vei. Men så..

Så ble han til en morderisk djevelhund som ville spise valpen sin! Det var helt grusomt å se på! Han bet den, og kastet den rundt, mens Toril satt i sofaen og lo og sa at han bare «bar den forsiktig». HÆ? SER DET UT SOM OM HAN BÆRER DEN FORSIKTIG?!?! Hjertet mitt ble knust da jeg så djevelblikket til djevelhunden, og jeg priset meg lykkelig over at jeg kuttet ut schäfere for leeeenge siden. Tenk å celledele seg selv, og så spise den lille klumpen. Det var ikke tegn til forståelse i blikket til djevelhunden der den løp rundt med valpen mellom de morderiske tannradene.

Til slutt gikk han og la seg, valpen lå strødd utover gulvet, jobben var gjort. Jeg kunne fortsatt se i øynene hans at han ikke var til å stole på, og jeg ville bare vekk så fort som mulig. Jeg ville hjem, til mine egne trygge hunder, hvor jeg kunne koke hendene, de forræderiske  hendene som tidligere på dagen hadde koset med dette djevelske vesenet. Da jeg hadde kommet på en unnskyldning for å komme meg vekk fra dette ondskapsfulle stedet, så skjedde det.. Toril kom med to nye celledelingsavkom! En valp til og en katt! Nå boblet det over for meg. Jeg måtte vekk. Jeg brukte mine lynraske reflekser til å ta tak i både valpen og kattungen, plassere de trygt på stuebordet med en leke, ta bildebevis, og komme meg vekk derfra så fort som mulig. Dessverre vet jeg ikke hvordan historien endte for de to nyfødte, jeg hadde bare ikke psyke til å fortsette å være der.

Nå har jeg brukt mine siste krefter på å fortelle historien slik den er. Nå skal jeg ligge i fosterstilling og gråte til jeg sovner og har horrible mareritt resten av livet. Adjø!

5 thoughts on “Celledeling, morderhunder og bildebeviser

  1. HAHAHAHAHAHAHA jeg døøøøør! Fantastisk innlegg! Fy faen, det er en syk syk verden, at hunder kan være så grusomme! Og tenk å bare sitte i sofaen og kimse av mord!

  2. OMG! Jeg lo så datt av sofaen og Sølve måtte hjelpe meg opp igjen..! Du skriver farlig bra faktisk! 😀

  3. Jeg døøøøør! *ruller rundt i sofaen og detter på gulvet*

    Fantastisk innsats, at du iallefall klarte å redde de to siste for en stund! For et mot, i et hus hos en slik forferdelig morderhund, med en sånn eier som ikke engang bryr seg!

    *knekker totalt*

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>